Jeg finner dette med farger, lys og ikke minst skygge, virkelig spennende. Selv etter 1000 soloppganger eller nedganger blir jeg fortsatt like fasinert hver gang. Jeg har mange ganger ønsket at jeg kunne male, gjengi og uttrykke alt det fantastiske jeg ser og føler når jeg ferdes ute i naturen… Men hver gang blir jeg like ydmyk og tenker for meg selv, at ikke engang all verdens menneskelig fremstilte malefarger kan stille opp mot naturens egen palett! Og hvorfor skulle det være nødvendig å klistre det ned på et lerret, når den finnes der ute, en god jakke og et par gode sko unna? Mang en gang har jeg tenkt "Åh, hvor godt det er å være menneske, å kunne nyte alt det som er så vakkert!" Men hvor ofte tar vi oss tid til å nyte det som virkelig er vakkert?
Smørblomst med Vaddas fossen i bakgrunn
Jeg tror forklaringen på mitt ønske om å kunne fange fargene og følelsene må være at jeg ønsker å dele det med noen. Jeg synes at det er så fantastisk at dette må jo flere få nyte. Fred. Ro. Undring. Glede. Lykke. Guddomelig. Noen ganger når jeg står ute på berget ved havet , med vinden brølende i ørene, og ser på bølgene som slår inn mot steinene, føler kraften og sjøsprøyten slå i mot meg, det er da jeg er på mitt mest fredfylte. Jeg er lykkelig og livsgleden sprenger slik i brystet så det gjør det vanskelig å puste!
Men tro for all del ikke nå at jeg er noen ekstremistisk miljøaktivist som skal overbevise dere alle om den rette vei! Jeg kjører både bensinslukende amrikaner om sommeren og snøskuter om vinteren, jeg har også i kastet godispapir på gaten og brukt hårspray, uten å bekymre meg for hva det gjør med ozonlaget over antarktis… (Uten at det er noe å være stolt av!)
Men det er kanskje ikke så dumt å gå ut og nyte naturen mens den ennå eksisterer, før vi erstatter den med hologrammer og kunstige dufter fremstilt på lab… =)
God natt alle sammen, før jeg kommer for langt ned i rødvinsflasken!
En solnedgang i Sørkjosen, Nordreisa - minutt for minutt. Raskt skiftende farger og stemning.
Solnedgang i tåkelandskap over Nordkjosen, Nordreisa.
Med midnattsolen i ryggen på Lundefjellet, Nordreisa
Første tegnene på den gryende dagen, sett fra moloen i Sørkjosen
