Hei, og velkommen til Skjervøy!

Her er jeg født og oppvokst, iallefall frem til 18 års alderen, da jeg bestemte meg for å spre mine vinger og oppdage verden! Men til syvende og sist endte jeg opp tilbake på Skjervøy igjen. Nesten iallefall. Jeg jobber der, men bor i nabokommunen sammen med min ektemann. Men uansett skal jeg straks ta dere med på en tur på denne vakre naturperlen midt i havgapet. 

Men først litt tørt om Skjervøy, jeg synes det noen ganger kan være greit for å få et bedre grunninntrykk av plassen. Skjervøy kommune er en skikkelig øykommune og ligger i Nord-Troms. Kommunen består av ikke mindre enn 9 øyer; Skjervøy, Kågen, Arnøy, Vorterøya, Uløya, Laukøya, Hakkstein, Haukøya og Follesøyene. Bare de 6 første er bebodd, med drøyt 3000 innbyggere totalt. Kommunen har søkt om bystatus, men kaller seg i mellomtiden for “Kystbyen 70° Nord”. Siden Skjervøy er et gammelt fiskevær, har plassen en lang fisketradisjon bak seg og derfor har hovednæringa også vært basert på fiskeri. Men også her tvinges de til å være nytenkende nå.

Du kommer deg til Skjervøy enten via landeveien, ved å ta av fra E6 på Langslett og kjøre ca 35 km til, eller via sjøveien med hurtigbåten fra Tromsø eller hurtigruten. Det finnes også en småflyplass i nabokommunen Nordreisa, ca 45 km unna.

På de fleste toppene på Skjervøy finner du små og store varder. Her er en på Stusnes fjellet, med Skjervøy, Laukøya og havgapet i bakgrunnen.

Som alle store byer er også kystbyen Skjervøy delt inn i “by-områder” Den nordlige delen av bebyggelsen kalles Fiskenes. Toppen i bakgrunnen er Trollet, en fin gåtur på ca 45 min. Nedenfor Trollet ligger Egnes (kan ikke sees på bildet), her hadde tyskerne et vaktpunkt under 2.verdenskrig for å kontrollere kysttrafikken. Der finnes ruiner, huler og tunneler igjen etter de, spennede for de som ønsker å dra på oppdagelsestur .

Den midtre delav av bebyggelsen kalles bare sentrum, mens den indre delen kalles Vågen, her med Lailafjellet til høyre i bildet. På begge sider av Lailafjellet går det flotte veier og turstier videre bak på øya, for mosjon, kaffekos eller fiske. Fra fotballbanen kan du gå bak til Isakeidet og fra Eidevannet kan du gå bak til Kaffelunden.

Den øvre delen av øya kalles Vågadalen og Hollendervika. Fjellet her heter noe så spennende som Skattørfjellet. Hollendervika er det nyeste byggeområdet og det eneste av bebyggelse som kan sees fra Kågen når du kommer landeveien.

Over ser du den indre havnen, med Skjervøy Helsesenter for seg selv på Sandvåghaugen ovenfor campingplassen. Helsesenteret er “rimelig nytt”, det ble nemlig bygd i 2000 og omtales fortsatt som “det nye helsesenteret”. Her finner du legekontor, ergo- og fysioterapi, sykestue, sykehjem, omsorgsboliger og egen omsorgsavdeling for demente, alt under et og samme tak.

Fra Stusnes kan man også se bakover mot Haukøya (avbildet) og Hakkstein. 

På vei ned fra Stusnes traff jeg på denne karen…

Det var ganske tydelig at han skulle lure meg til å følge etter han, for han stoppet opp lenge nok til at jeg kom meg litt innpå og så smatt han avgårde med vingene slepende langs marka. Men ikke at han stod stille lenge nok til at jeg fikk tatt et skikkelig bilde… Her kikker han fram fra en stein for å se om jeg ennå følger etter.

Utsikt fra helikopterplassen mot Haukøya, Hakkstein og Meiland.

Det finnes to overnattingsmuligheter i kommunesenteret Skjervøy, Hotell Maritim eller Skjervøy Fiskecamp AS. Sistnevnte ligger i Sandvågen og driver også med utleie av båter og fiskeutstyr. De kan også tilby leie av båt med skipper, fisketurer og naturopplevelser til grupper, båtturer på Reisaelva med spesielle elvebåter, huskyturer på fjellet, scooterturer med guide, isfiske og overnatting på fjell, guidede sommerturer på fjell, ferskvannfiske og fugletitting. 

Campingen har hytter, campingvognplasser m/u strøm samt fine teltplasser. 

Her er det egen lekeplass til de minste samt god plass for andre aktiviteter som fotball, badminton, volleyball (settes opp nett om sommeren)…

Nede ved stranden er det også satt opp en koselig grue for bålkos og grilling.

Sandvågen sett fra Helsesenteret.

Tatt fra kanten av Stusnes.

Jeg ble visst for nærgående… Måser er kanskje ikke det mest attraktive fotomotivet, men her kan man virkelig øve seg på nærbilder, siden måkene hekker i den stupbratte fjellsiden.

Skjervøy Videregående skole ligger i indre havn og har programområder som bl.a Teknikk og industriell produksjon, Helse- og sosialfag, Restaurant- og matfag og Naturbruk. De har også Teknisk fagskole for Næringsmiddelteknik og Kreftomsorg og lindrende pleie.

I båthavnene finner du et stort utvalg at fiskebåter og fritidsbåter. De større fiskebåtene ligger ved egne kaier. 

Midt i sentrum finner du Skjervøy Rådhus og på framsiden av den Seppola-parken.

I Seppola-parken er det satt opp 2 minnesmerker for havets ofre. Det har blitt noen navn i løpet av årene…

Den store bautasteinen er satt opp i 1963 av Fiskarlagene i Skjervøy, til minne over omkomne fiskere i Skjervøy mellom 1870 – 1963.

Den mindre og nyere bautaen er satt opp i 2003 til minne over omkomne som ennå ikke er funnet.

Hovedgaten gjennom Skjervøy har fått ny og fin asfalt og flotte steinbelagte fortau i løpet av sommeren! Men jeg rakk desverre ikke ta nye bilder før snøen kom. Prøver igjen til neste sommer!

Skjervøy kirke er bygd i 1728 og er Nord-Hålogalands eldste bevarte trekirke. Kirkekunst har vist at det allerede rundt 1500-tallet stod en kirke på Skjervøy, men denne forfalt og det ble da altså i 1728 reist en ny kirke etter ordre fra Finnemisjonens far, Thomas von Westen. Denne kirken skulle ikke bare være åpen for norke kystboere, men også samer og kvner innover Kvænangen, Nordreisa, Lyngen og Kåfjord. I eldre tid var kirkebesøk påbudt, og fravær fra gudstjenestene ble bøtelagt. Folk med lang vei fra inne i fjordene og ute på øyene, overnattet i små kirkestuer i strandkanten nedenfor kirka. Slik ble kirkestedet et sentralt samlingspunkt med bygdetreff ute på kirkebakken, også utenom gudstjenesten.

Til kirken hører det selvfølgelig også en Prestegård. Den opprinnelige prestegården ble brent ned, sammen med mange andre bygg i nord, av tyskerne i 1945.

Utenfor kirken er det også reist et minnesmerke, dette for de falne under 2. verdenskrig.

Minnesbauten utenfor kirken

Ved siden av kirken finner man Skjervøy kulturhus. Her finner du bl.a bibliotek, kino og turistinformasjon. Bygget i bakgrunnen er inngangen til Hotell Maritim.

Litt lenger opp på øya finner du idrettsanleggene, med bl.a kunstgressbane og den gamle gressbanen som når brukes til skiskyting om vinteren. Her finner du også startpunktet for lysløypa, samt mange flotte turstier og veien ut mot Egnes og Isakeidet.

Kunstgressbanen brukes om vinteren til skøytebane.

De sørlige Kågtindene

De nordlige Kågtindene og Skjervøybrua. Kågen er forbundet med fastlandet gjennom en sjøtunnel og Skjervøy til Kågen igjen med brua. Bru ble bygd en gang på -60 tallet og det ble ikke tatt høyde for den motoriserte utviklingen. Brua er nemlig så smal at det stort sett bare er plass til enveis kjøring med et møtefelt på midten…

Broen forsvinner inn i tåken…

Var nesten litt spennende og skulle kjøre inn i det ukjente…

Kågfjellene er også helt ypperlige for de som liker vinteraktiviteter som ski, snowboard, truger, akebrett…

Jeg velger å avslutte med dette bildet…

…av morgensolen i Kågtindene i februar. En spesiell tid her i nord, i det solen og lyset begynner å vende tilbake. Det er så mye vakkert som kommer sigende etter den til tider tunge mørketiden, som for å minne oss om hvorfor vi bor og holder ut her oppe… 

Tusen takk for følget og velkommen tilbake!

Anbefalt reisemål:            SYLAN

Tips oss hvis dette innlegget er upassende